Marianne Knutsen

Marianne kom til Viker Helse på Helgelandsmoen for første gang en glohet sommerdag i 2016. Som vanlig var hun ikledd singlet med en lang jakke utenpå. Jakkens funksjon var utelukkende å skjule mest mulig av kroppen som hun skammet seg over. Så skjedde det. - Uten å tenke meg om så tok jeg av meg jakken og satt i singlet for første gang på det jeg kunne huske – og jeg følte meg vel. Dette var starten på en ubeskrivelig lykkefølelse som oppholdet på Helgelandsmoen ga meg, forteller Marianne.

På sitt tyngste veide hun 140 kilo. Slik hadde det ikke alltid vært. Mariannes kamp mot kiloene startet først i voksen alder. To barnefødsler resulterte i en vektøkning på 30 kilo. En skilsmisse gjorde også sitt. Allikevel kan hun ikke huske å ha gått på noen skikkelige smeller, som hun selv beskriver det. – Jeg så på meg selv som sunn-fet, men skjønner jo at jeg må ha gjort noe galt, siden vekten min økte så dramatisk. Det var vel en ond sirkel. Med vektøkningen, så økte også størrelsen på matporsjonene parallelt med at aktivitetsnivået sank. Jeg som alltid har vært ei glad og livlig jente som elsket turer i skog og mark, trakk meg stadig mer tilbake og ble stillesittende. I 2016 var det så ille at jeg slet med å komme meg opp trappen til soverommet i annen etasje. Jobben i hjemmesykepleien begynte også å bli vanskelig å utføre.

Hvorfor stoppet du ikke da du så hvor det bar? Dette er én av mange dumme kommentarer og spørsmål som hun husker å bli møtt med. Svaret hadde hun selvsagt ikke - da hadde det jo ikke vært noe problem.

Et enkelt valg

Det var Mariannes sykepleiermamma som til slutt våget seg inn på det noe ømtålige tema. Hun hadde hørt, og lest i Sarpsborg Arbeiderblad, om en overvektsklinikk i Moss. Kunne det være noe for Marianne? – Jeg er utrolig takknemlig for at mamma våget. Timingen var bra - jeg var drittlei slankekurer, supper og shaker. Fastlegen min var støttende og fikk søkt meg inn på Moss overvektsklinikk. Der ble jeg introdusert for to alternative behandlingsmåter; operasjon eller opphold med konservativ behandling. 

Det ble en enkel beslutning å ta for Marianne. Hun visste at det var en varig livsstilsendring hun så sårt trengte og ønsket. Ett år senere, i juli 2016, kunne hun endelig sjekke inn hos Viker Helse på Helgelandsmoen. Det hun husker aller best, var den umiddelbare lykkefølelsen som hun fikk kjenne på der.

«Jeg bare elsker det stedet og savner det stadig vekk. Folka som jobber der, er helt fantastiske. Hadde jeg kunnet, så hadde jeg gjerne vært der tre uker hvert år. Får jeg muligheten til å kjøpe meg en uke, så gjør jeg det», Marianne Knutsen. 

Behandlingen

Som de fleste andre, så følte Marianne at det å gå inn i fem år med behandling virket som en evighet. Ved tilbakeblikk så tenker hun «POFF» - så var det over. Behandlingen på Helgelandsmoen omtaler hun som en inspirerende og lærerik lykke-reise. – Den varme velkomsten gjorde at jeg umiddelbart følte meg hjemme i miljøet på Helgelandsmoen. Folka som jobber der, er bare helt herlige. Samtidig så føltes det trygt å være en del av en gjeng med noenlunde samme utfordringer.

Mariannes måloppnåelse er en suksesshistorie som best kan forklares med jernvilje og gjennomføringsevne. Hun fulgte behandlingsopplegget slavisk. Livredd for å gå glipp av noe, så reiste hun hjem kun én helg i løpet av førstegangsoppholdet. Hun fant seg godt til rette med både internatlivet og behandlingen. - Jeg hørte noen nevne at de savnet TV på rommet. Det gjorde ikke jeg – det var jo ikke derfor jeg var der. Jeg var supermotivert for å ta til meg mest mulig lærdom, delta i alle tilgjengelige grupper og være i aktivitet. Dagene avsluttet jeg gjerne med en svømmeøkt på Ringeriksbadet. Da klokken var ni, så peset jeg ut. Jeg var dødssliten, stupte i seng og sov i 10 timer.

Rutiner

Behandlingen har lært Marianne gode metoder og rutiner som hun stadig holder fast ved. Nå vet hun hva som skal til for å lykkes. Det handler om å ta noen valg – og stå for dem. 

- Hver søndag setter jeg av tid for planlegging av ukens aktiviteter og kosthold - og de planene overholdes. Frokost kl. 07:00, mellommåltid kl. 9:30, lunsj kl. 12:00, mellommåltid kl. 13:30, middag kl. 17:00 og mellommåltid kl. 20:00. Mellommåltidene er viktige. De sørger for at jeg ikke blir fysen og sprekker, forteller Marianne med smil om munnen, før hun innrømmer at rekkefølgen nok kan bli snudd litt på i helger og ferier. 

- Det høres kanskje rart ut, men jeg snakker ofte med meg selv – jeg tar tanker til fange og lager meg bilder av ting og situasjoner. Tenker jeg slanking, så ser jeg et helt sort innrammet bilde, mens livsstilsendring er bare sol og blå himmel. Når jeg passerer hyllene med potetgull på butikken, så ser jeg kjetting rundt hyllene og går lett forbi.

Sist sommer skadet jeg meg etter et stygt fall. Da fikk jeg erfare hvor raskt kiloene kommer tilbake ved å være inaktiv. Da måtte jeg snakke litt med meg selv igjen og ta tak. Enkle løsninger ble valgt bort, og kiloene forsvant. Hun berømmer også fastlegen sin for den oppfølgingen som hun mottar der. – Hver måned veier jeg meg hos fastlegen. Da får jeg massevis av skryt, som jeg gladelig tar imot. Det har blitt et viktig holdepunkt for meg. 

Gir gass

Fra å være inaktiv, så har Marianne i dag et imponerende høyt aktivitetsnivå - og et avhengighetsforhold til den treningsgleden som hun utviklet på Helgelandsmoen.

Og det er ikke lite hun har kastet seg over i sitt «nye liv». Spinning, som hun først stiftet bekjentskap med på Helgelandsmoen, har blitt en fast ukentlig aktivitet sammen med styrketrening. – Jeg husker så godt ordene til Rune hos Viker Helse da vi var en gjeng som slet oss gjennom en spinningstime: Husk på at dere er like gode som alle de andre som trener. De ordene tenker jeg på hver gang jeg er på spinning, og tenker – JA, det har du jammen rett i.

Selv om klimaet i Sarpsborg ikke forbindes med vinteridrett, så finner hun frem skiene så ofte som mulig. Hun er ikke lenger redd for å dumme seg ut ved å falle og ikke klare å reise seg igjen. Batteriene lader hun best ute i naturen, og da gjerne med kamera som følgesvenn. – Jeg elsker å være ute i naturen. Toppturer er ikke min greie, jeg trives best i skog og mark. Også ved sjøen da, nå som jeg endelig våger å vise meg i badedrakt igjen. Med turene så har interessen for foto blitt vekket til liv. Det gir turene en ekstra dimensjon. 

Fra drøm til virkelighet 

Etter to år med behandling, tok Marianne endelig mot til seg og meldte seg på swingkurs. Lidenskap for amerikanske biler og 50-talls musikk hadde hun allerede i seg. Nå ville hun lære seg å danse. – Jeg kan love dere at jeg ikke var særlig høy i hatten der jeg stod - på «singelsiden» - og ventet på å få tildelt dansepartner. Jeg ble introdusert for en høy, flott mann som var kjempegod til å danse. Fra den dagen ble Lars ble min faste dansepartner. Etter hvert utvidet vi til flere dansearrangement før vi til slutt meldte oss på danseuke i Danmark. Der ble det 30.000 skritt om dagen – og kjærlighet. I dag er Lars og jeg samboere på andre året. Egen «amerikaner» har det også blitt, forteller Marianne og sikter til sin kjære Cadillac 1960 flattop, som har gjort henne til stolt medlem av Amcar-miljøet i Halden

Fikk muligheten og grep den

Mariannes skamfølelse og dårlige selvbilde er blitt snudd til rak rygg og hevet blikk. Det å gå fra størrelse 54 til 42/44, har gjort mye for ei jente som alltid har vært glad i å pynte seg. -Endelig er det gøy å kjøpe klær og pynte seg litt igjen. Målet mitt nå er å bli kvitt noen kilo til, for å kunne få innvilget bukplastikk.

Ved å dele sin historie, håper Marianne å kunne inspirere andre til å ta fatt på den samme reisen som hun har gjort. - Den muligheten som jeg fikk til å gjennomgå behandlingen hos Viker Helse på Helgelandsmoen, ser jeg på som en stor gave som jeg er utrolig takknemlig for. Dette var en gave fra daværende Helse Øst, men også, ikke minst, fra arbeidsgiveren min. Den gaven ønsker jeg, og føler meg forpliktet til, å ta godt vare på og forvalte riktig.